Kort historikk over St. Paul menighet og skole i Bergen

Av Marthe Kvarteig Ibanez

Fra Informasjonsheftet som ble utgitt i forbindelse med skolens nybygg i 1990.

Religionsfrihet og opprettelsen av St. Paul menighet
Norge fikk ny dissenterlov i 1845 som gjorde katolsk virksomhet lovlig i hele Norge. Bergen fikk da besøk av en katolsk prest, for første gang etter reformasjonen. Det ble antatt at tallet på katolikker i byen var såpass stort at det var behov for en prest, og Pastor Christopher Holfeldt-Houen (fra Arendal) ble gitt i oppdrag å gjenopprette den katolske menigheten i Bergen. Han kom til Bergen i 1857, han hadde da gått til fots fra Kristiania, over Fillefjell.

Katolsk senter ved Kalmargjerdet
I Bergen innredet Holfeldt-Houen et kapell i et leid lokale i et privathus ved Kalmargjerdet. Katolikkene i byen var ikke flere enn vel 20 personer. Han kom til å virke alene i Bergen i menighetens første 13 år, men like viktig for St. Paul menighets fremtid ble Pater Johan Daniel Stub, som var født i Bergen i 1814. Han hadde studert i Italia og ble prest der. Han kom på besøk til Bergen i 1858, og prekte i det lille kapellet til Holfeldt-Houen på Kalmargjerdet. Senere samme året måtte han dra tilbake til Italia, og fikk først komme til Norge igjen i 1864, men nå måtte han virke som sogneprest i St. Olav kirke i Kristiania.

Bygging av St. Paul kirke
Pastor Holfeldt-Houen hadde denne tiden arbeidet iherdig for å skaffe midler til å reise en kirke, og til dette var det kjøpt en tomt på hjørnet av Christiesgate og Nygårdsgaten. Byggingen av kirken begynte i 1864, etter tegninger av den italienske arkitekten Mella, Pater Stubs venn. Pater Stub hadde spart midler i Italia som skulle gå til det påtenkte kirkebygget. Han besøkte Bergen i 1865 for å foreta den høytidelige grunnstensnedleggelsen.

Pastor Holfeldt-Houen hadde oppsynet med den videre byggingen av kirken, som tok lang tid p.g.a. at midlene kom meget sparsomt inn. Byggingen måtte til og med stanses en periode fordi det ikke var midler. Imidlertid ble prestegården ved siden av kirken gjort ferdig, og pastoren begynte å bo der i 1867, hvor han også innredet et provisorisk kapell. Dette var oppført mye takket være midler fra enkedronning Josephine i Sverige.

Pater Stub hadde også i Krist-iania hatt omsorg for kirkebyggingen i Bergen, og han kunne selv komme og ha tilsyn med det i 1870, som sogneprest. Pastor Holfeldt-Houen fungerte som sogneprest mens Pater Stub dro på kollektreiser. Han reiste og prekte i Danmark, Tyskland, Sveits, Frankrike, Belgia, Holland og Italia. I 1872 hadde han samlet nok penger til at 8 meter av kirkemurene kunne reises. Etter ytterligere kollektreiser fikk han nok til at kirkebygget kunne fullføres. Det sto ferdig i 1876, og den høytidelige vigslingen fant sted 30. juni 1876 (St. Pauls dag). Hele anlegget med kirken, prestegården og hage hadde da kostet 300000 kroner.

Skolens begynnelse
Det finnes ingen dokumenter fra skolens første tid, og det er litt usikkert når den begynte, men det antas at det var et er Olaf Offerdals navn som først nevnes i forbindelse med skolen. Han var født i Sogn i 1857, kom som ung lærer til Bergen, og ble opptatt i kirken i 1880. Som katolikk kunne han ikke arbeide i folkeskolen, og han fikk da ansettelse ved St. Pauls menighetsskole. Etter hvert følte han seg overbevist om at han ville bli prest, og reiste til Belgia for å studere. Olaf Offerdal ble senere også biskop (i Oslo 1930), som en av få nordmenn i den katolske kirke.

Eucharisti-søstrene
I 1886 kom Coelestin Riesterer til Bergen, som kapellan. Han overtok da arbeidet med menighetsskolen, som til da hadde vært ledet av Olaf Offerdal. Et par år senere fikk han ved hjelp av Biskop Fallize tilkalt de første søstre, Eucharisti-søstrene fra Frankrike. De bodde på kvisten i den gamle prestegården og arbeidet delvis med sykepleie i hjemmene, delvis med menighetsskolen. Men denne virksomheten kunne ikke kombineres med deres form for klosterliv, og de ble kalt tilbake til Paris 1991.

Franciskaner-søstrene
Da Pater Riesterer forlot Bergen i 1889, overtok pastor Peter Stefan Grüner hans plass, og ble senere sogneprest etter Pater Stub. Pastor Grüner var fra Luxemburg, og derfra fikk han fem Franciskanersøstre hentet til Bergen for å avløse Eucharistisøstrene. Foruten å ta seg av skolen drev disse søstrene først og fremst ambulerende sykepleie, så fikk de et provisorisk hospital, før sykehuset ved siden av kirken (nå Birgittahjemmet) ble ferdig i 1899. Etter at disse søstrene hadde vært i Norge i 10 år, ble de plutselig kalt hjem til annen tjeneste i Luxemburg. Dette var meget ubeleilig, for også i Stavanger hadde disse søstrene nettopp overtatt en klinikk.

Ny søster-kongregasjon for Norge
Biskop Fallize fikk da medhold i Roma til å danne en ny søster-kongregasjon for Norge. Søstre av andre ordener som allerede arbeidet i Norge fikk gå over til denne nye ordenen, bl.a. ble fem av franciskaner-søstrene værende i landet. Forstanderinnen, Moder Bonaventura, utarbei-det sammen med biskopen statuttene for den nye ordenen. Den ble stiftet i mars 1901 og fikk navnet St. Franciscus Xaverius-søstrenes kongregasjon.

Moder Bonaventura skaffet også flere nye søstre til kongregasjonen fra utlandet. De gjorde sitt novisiat ved St. Franciskus Hospital i Bergen (nå Birgittahjemmet). Disse søstrene skulle også ha sykepleie og undervisning som sin oppgave, og det er takket være dem at St. Paul menighetsskole kunne fortsette og er blitt drevet fram til det den er i dag – uten å undervurdere betydningen av sykehusene som den samme søsterkongregasjonen har drevet så mange år.

Før 1914 kom de fleste søstrene fra Tyskland. De som arbeidet med skolen var bl. a. Søster Johanna, Søster Camilla, Søster Beate og Søster Benedicta. I 1922 ble biskop Fallize avløst av biskop Johannes Smit fra Holland. Han opprettet et postulathus i Holland, der søstre som skulle arbeide ved skolen i Norge fikk et 6 måneders postulat før de reiste.

Mgr. Snoeys
Pastor Henrik Snoeys ble sogneprest i Bergen i 1923, etter Pastor Swietlik som kom etter Pastor E. Wang, etter Pastor B. T. Sunder. Under Mgr. Snoeys’ tid som sogneprest , i 1933, fikk skolen en tiltrengt utvidelse: et tilbygg med klasserom over kirkens sakristi. Samme året kunne søstrene også begynne sin virksomhet med sykehuset på Florida, i det opprinnelige huset der (den nye bygningen ble ikke ferdig før i 1937).

Skolen fikk bl.a. søstrene Xaveria, Adelheid og Ludovica. De hadde god støtte i kapellanene, Pastor Henrik Irgens og Pastor Alf Høgh som tidligere hadde vært lærer. Søster Ansgaria – fra Bergen – begynte på skolen i 1930, Søstrene Placida, Rita og Vinfrida kom i 1933, senere søster Letitia (nå søster Åse). Kirken i Bergen har mye å takke Mgr. Snoeys for; foruten å være sogneprest og svært aktiv, har han også skjenket eiendommer til søsterkongregasjonen, kapellet på Florida har vi i hvert fall ham å takke for.

Vi gjengir en rapport etter endt skoleår, som måtte sendes biskopen:

«Skoleåret 1933-34 begynte med 47 elever fordelt på 7 klasser i 4 klasseværelser. To av elevene sluttet omtrent ved juletider efter legens ordre på grunn av sykelighet, men fortsetter ved det nye skoleårs begynnelse.

I skolens avgangsklasse var der dette år 5 elever som alle bestod op-tagelsesprøven til middelskolen. En fikk imidlertid ikke plass på grunn av den store konkurance. Dessuten har en gutt under velærverdige herr pastor Høghs ledelse giennem gått 1. middelklasse med det gode resultat at han ved Sydneshaugens skole blev nr. i av privatistene.

Ved skoleårets begynnelse var skolens fag fordelt på følgende: tannlege Messel og søstrene Xaveria, Ludovica, Winfrida, Rita, Placida og Ansgaria. Sr. Xaveria blev imidlertid dessverre syk og hennes fag ble fordelt på de øvrige søstre. Fagfordelingen var i den største del av året følgende:

  • Mgr. Snoeys: Katekismus i VII. klasse Pastor Wijn: Katekismus i III., IV., V. og VI. klasse. Bibelhistorie, botanikk og zoologi i III., IV., V. VI. og VII. klasse
  • Sr. Winfrida: Regning, skrivning, hist rie, håndarbeide i III. -IV. klasse
  • Pastor Høgh: Norsk, regning og tysk i VIL klasse. Kirkehistorie i V.-VI.
  • Sr. Ludovica: Regning, geografi, naturlære i V.-VI. klasse. Skrivning, sang og sløid i V., VI. og VII. klasse. Papirsløid i 1.-II. klasse, naturlære og delvis tegning i VII. klasse. Historie i VII. klasse
  • Sr. Rita: Tysk, tegning, håndarbeide i V.-VI.-(håndarbeide delvis VII. klasse med) . Geografi VII. klasse (delvis også tegning). Tegning, papirsløid og geografi i III.-IV. klasse
  • Sr. Placida: Religion, regning og alle anskuelsesfag i I.-II. klasse. Historie i V.-VI. klasse
  • Sr. Ansgaria: Norsk i I., II., III., IV., V. og VI. klasse. Gymnastikk i III., IV., V.,VI. og VII. klasse. Delvis håndarbeide i VII. klasse
  • S. Messel: Gymnastikk i III., IV., V., VI. og VII. klasse

Ved den muntlige eksamen i norsk, regning og tysk var herr lektor Eeg Larsen censor i IV., V., VI. og VII. klasse . (Norsk III., IV. klasse pastor Høgh). De skriftlige eksamensarbeider i norsk og regning i III., IV., V. og VI. klasse blev censurert av Pastor Høgh.»

Etterkrigstiden og flytting til Florida
Pastor Gorissen er den sognepresten som har vært lengst i Bergen – hele 25 år fra 1939 til 1964. Etter Pastor Gorissen fulgte Pastor Fischedick, til 1973, Pater 0. J. Hansen – til 1976 – Pastor Beckers og Pater Hertman.

Under krigen kom det meget få nye søstre til Bergen. Under Pastor Gorissens tid som sogneprest hadde først søster Vinfrida den praktiske ledelsen av skolen, og Søster Rita overtok denne da Vinfrida reiste til Arendal i 1947. Skolen fikk god hjelp av lektor Eek Larsen, ikke minst for å få offentlig anerkjennelse. Det var også i denne perioden vi fikk det første prosjektet på bygging av ny skole (i Fosswinckelsgt.), som ble forkastet.

Florida
I stedet fikk skolen overta «brakken» på Florida, som var satt istand av søstrene, og flyttet dit i 1963. Ved hjelp av «St. Paul skoles venner» (grunnlagt i 1957) og Bergen Sparebank ble det mulig å komme i gang med skolekjøkken, sløydsal, forskoleklasser m.m.. Nå ble skolen utvidet fra å være 4-delt til 5- og 6- delt, og så til 7-delt skole. Da privatskoleloven ble vedtatt i 1970 begynte skolen med sin første 8. klasse, og året etter med 9. klasse, som da gikk ut i 1972.

Gymnastikkbygningen
Da St. Paul nå var en fullt utbygget barne- og ungdomsskole, ble plassen for liten også her på Florida, og et tilbygg ble nødvendig. Gymnastikk-bygget med 2 klasserom og grupperom m. m. sto ferdig i 1973, og skolen fikk også en 10; klasse.

Søstrene slutter
Lærerstaben skiftet også karakter i løpet av 60-årene. Før hadde den så og si utelukkende bestått av ordenssøstre, nå ble disse etterhvert færre og stillingene overtatt av «sivile». Søster Rita gikk av som rektor i 1978, og ble etterfulgt av Gjermund Høgh. Den siste av søstrene som arbeidet på skolen var Angeline, som ble beordret til Stord våren 1982.