Søster Angeline: Mine klasserom

Del innlegget

Av søster Angeline

Fra Informasjonsheftet som ble utgitt i forbindelse med skolens nybygg i 1990.

Når jeg tenker på St. Paul skole, ser jeg som oftest et eller annet klasserom foran meg. Også eks-elever ser jeg i et bestemt klasserom. Til sammen dreier det seg om ca. 10 rom i 4 forskjellige bygninger. Det begynte i rommet over det daværende sakristiet, i 1953. Allerede neste år fikk jeg rom i «skolens hovedbygning» gjennom 90 år. Senere ble disse rom menighetslokaler og kontor.

Et år hadde jeg mine barn i 2. etasje i Fosswinckels gate 4. Bergens Tidende holdt på å bygge nytt i Fosswinckels gate 2. Store heisekraner svingte over «vår skolevei» fra klasserom til skoleplass. Noen dager måtte vi gå rundt, d.v.s. Fosswinckelsgt. – Christiesgt. -Nygårdsgt. – langs med kirken opp til skoleplassen, det tok 5 minutter.

I 1963 flyttet skolen, litt etter litt. Etter hvert som det ble klart i den nye skolen ble saker og ting brakt over. Midt i skoletiden dukket det opp noen sterke menn, de hentet skap, kateter, tavler og til slutt pultene.

Hver hadde enda en stol, og de nødvendige bøker osv. lå i stabler på gulvet. Siste dagen før påskeferien det året bar mange av barna sin egen stol til Florida, Nygårdsgaten 114 A.

Jeg tror jeg har hatt samtlige rom i 2. etasje, og et i 1. etasje, som samtidig var sløydrom. Jeg sluttet i det rommet jeg begynte i 1963. At et klasserom betydde så mye for meg, kom vel av at der forberedte jeg timene. Der møte jeg mine barn. Rommene forsvinner etterhvert, men elevene lever videre, og dem møter jeg fortsatt: på Mariaholm, på fergen, i flyet og på skolen. En har jeg hørt en gang i radio, av noen har jeg fått brev eller lest artikler av i KU eller aviser. Jeg håper at jeg har kunnet gi vekst til den gode spiren som finnes i hvert barn. Jeg liker uttrykket: Å fremelske det gode.

I en tredjeklasse:

Vi skal ha klassemesse i kapellet på Florida. Hva trenger vi? Og forslagene kom: blomster, sanger, Bibelen, hostier, vin, vann, et alter, lys…. til slutt foreslo en: en prest!

Jeg husker særlig en skolegudstjeneste før Påske. Skolen hadde flere dyktige sang- og musikklærere. Ut av alle bidrag fra klassene ble det en fantastisk gudstjeneste, det var virkelig en skolegudstjeneste. Tolv 8.-klassinger stod rundt alteret og sang: Brødet fra Himmelen.

I en femteklasse:

I historietimen leste vi om munker i middelalderen. – Hva er en munk? Før jeg rakk å si noe, kom det: Det er akkurat som en søster, men da er det en mann!

Sr. Angeline Menting