St. Paul skole i et perspektiv

Del innlegget

Av Helge Hamre

Fra Informasjonsheftet som ble utgitt i forbindelse med skolens nybygg i 1990.

Med bygging av nytt skole- og menighetssenter står vi foran en ny epoke i skolens historie. På bakgrunn av dette vil vi ta for oss en del trekk i utviklingen den siste menneskealder -ca. 30 år – og se litt på forhold og hendelser i samfunn og skole som har medvirket til dagens situasjon og frem-tidige muligheter.

Det synes som om vi fikk en forsiktig begynnelse på denne utvikling ved inngangen til 1960-årene.

I 1970 ble Privatskoleloven ved-tatt, hvilket har vært av avgjørende betydning for St. Paul skole som for andre tilsvarende privat- og dis-senterskoler. Den ga disse en form for økonomisk trygghet som så sårt trengtes. Vi skal se litt på visse grunntrekk i forløpet frem til dette.

Ekstern utvikling i samfunn og politikk
Etter krigens slutt i 1945 hadde gjenoppbygging og videre utbygging av det offentlige skoleverk foregått med stor tyngde. En hadde da i det tonean-givende politiske miljø heller liten forståelse for privat- og dissenter-skolenes plass i skolesystemet, både generelt og kanskje spesielt for for folkeskolenes (grunnskolenes) vedkommende.

Dette var forsåvidt videreføring av en politikk fra 1920, da Stortinget vedtok å bygge ut og satse spesielt på de offentlige skoler, noe som medførte en vesentlig nedtrapping av de private skoler, som for en stor del var opprettet fra århundreskiftet og fremover mot 1920. Det kan bemerkes at andre land, f. eks. Danmark, hadde en helt annen og positiv innstilling til de private skolene.

En slik relativ sterk utbygging av det offentlige skoleverket må kunne forståes ut fra vårt lands historie og geografi samt gjenoppbyggingsbehovet etter krigen.

Likeledes må vi forstå iallfall noe av skepsisen overfor private skoler i vårt land, hvor likhetstanken er fremtre-dende. Bildet av de rike på privatskoler og de fattige på almueskolene spøkte nok fremdeles.

Rundt år 1960 var det tegn i tiden som synes å innevarsle en viss oppmykning og forandring i denne noe firkantede og misforståtte innstilling til privatskolene.

Den offentlige debatt hadde beveget seg mer inn på dette problemområde. En departemental innstilling om «Lov om trossamfunn» av 1957, uttalelser og vedtak fra FN og Europarådet etc. gikk ut på at foreldre skulle ha rett og mulighet til selv å velge religiøse og pedagogiske undervisningsformer for sine barn, iallfall innen visse rammebetingelser.

Det ble også anført at offentlig økonomisk støtte var nødvendig for at disse valgmuligheter med rimelighet skulle kunne realiseres.

Fra pedagogisk faglig miljø kom enkelte utredninger som fremholdt privatskolene som verdifulle supplement til den offentlige skole, med muligheter for å berike denne.

De generelle strømninger i sam-funnet med bl.a. økende grad av pluralisme, økende økonomisk romslighet, en mer variert politisk styringsstruktur etc. medvirket da også til at Privatskoleloven ble vedtatt i 1970, og revidert i 1985. Dette til tross for en viss politisk motstand ved innføringen, en motstand som var betraktelig dempet ved revisjonen.

Intern utvikling. Skolen og de samarbeidende organer
I begynnelsen av 1960 var St. Paul skole av relativt beskjedent format, om enn med en indre styrke og kvalitet. Skolens eier var Oslo Katolske Bispeembete (OKB), v/ Biskopen. Sognepresten var eiers stedlige representant og skolesjef, Sr. Rita var daglig leder, forstanderinne (i dag bestyrer eller rektor).

Lærerpersonalet besto av 3 søstre. Elevtallet var 70 – 80. Skolelokalene var noe spartanske og av begrenset areal. Skolen var delt i tre grupper, såkalt fådelt.

Samarbeidende organer/ forenin-ger var i hovedsak St. Paul skoles venner, som skulle bistå med fremskaffing av skoleutstyr; Foreldrelaget bestående av samtlige foreldre, samt et kontaktråd for «å fremme samarbeid mellom skolen og foreldrene». Det hele syntes noe løst sammensatt uten konkrete retningslinjer. Etter en tid ble da Kontaktrådet omorganisert til et Foreldreråd med klare og utvidede retningslinjer og arbeidsoppgaver, hvor det å være støtteorgan for skoleledelsen ble en hovedsak. Dette viste seg å være påkrevet. Det var et sterkt behov for å styrke skolen, både økonomisk og på annen måte.

Foreldrerådet og «St. Paul skoles venner» var da i begynnelsen av 60-årene de støtteorgan skolen hadde å forholde seg til.

Foreldrerådet så det som en hovedoppgave å søke om økonomisk støtte fra Bergen, Laksevåg og Fana kommuner. Skriftlig søknad ble sendt år etter år om ca. halvparten av skolens driftsutgifter, og rådets medlemmer oppsøkte de respektive politiske lederne i tur og orden. En ble riktignok møtt med en viss høflig forståelse, men viljen til uttelling var det heller smått med.

Etterhvert oppnådde en noe, et samlet tilskudd på ca. 20 % av våre driftsutgifter. Det hele varierte fra år til år, og fra kommune til kommune, altså relativt ustabilt.

Kanskje vårt søknadspress sammen med tilsvarende aktivitet fra andre privat- og dissenterskoler i landet har vært med på å danne en opinion som har medvirket til å få Privatskoleloven i havn.

Skolen kjempet seg da videre med uvurderlig støtte fra søstrene og bistand fra OKB samt gaver fra «St. Paul skoles venner», foreldre og enkelte firma/institusjoner. Og i 1970 kom som nevnt Privatskoleloven med lovfestet 85% driftsutgiftstøtte.

Foreldrerådet var også delaktig i det første av de tre prosjekter for nytt skolebygg som ble bearbeidet i denne 30-årsperioden.

Dette prosjektet ble jo som kjent skrinlagt, i likhet med prosjekt nr. 2. Imidlertid fikk skolen betraktelig bedre arbeidsforhold da vi kunne flytte over til Florida til bedre og adskillig større ny-oppussede lokaler – en gave fra søstrene. Med oppførelsen av gymnastikkbygnin-gen og utvidelse av skolelokalene ble jo forholdene ytterligere forbedret.

Styrer og råd i eldre tider
Vi nevnte at skoleledelsen var temmelig alene om styring og ansvar for 30 år siden. Men går vi enda 30 år tilbake i tiden, til 1930, finner vi med stor interesse at det da faktisk eksisterte et skolestyre og et foreldreråd, kalt skoleråd. Sognepresten og skolesøstrene sammen med skolerådet utgjorde skolestyret, med sognepresten Mgr. Snoeys som styreformann. Trolig varte denne ordningen til 1939/40.

Skolestyret hadde møter et par-tre ganger i året. Det synes å ha vært meget aktivt, med stort medansvar og tilsvarende innflytelse. De forsøkte fak-tisk også å få det de kalte subsidier fra Bergen kommune, via skoleinspektør Greve. Det forefinnes styreprotokoll fra 1927 til 1933, også med referat fra foreldremøter.

Forpliktende samarbeid skole-foreldre-menighet er således av eldre dato. Aktiviteten på dette området i den siste 30-årsperioden kan kanskje betraktes som en slags videreføring, for ikke å si renessanse.

Nåværende styreform
Privatskoleloven med revisjon i 1985 har gitt klare retningslinjer for styring og organisering av de private skoler som får statlig støtte.

OKB v/Biskopen er fremdeles skolens eier med sognepresten som sin stedfortreder, med de respektive fullmakter.

Eieren kan fritt velge skolestyre, som han skal arbeide eller styre gjennom. Viktig er det at representanter valgt fra foreldre, elever, lærerperson-ale/ansatte, kommunen samt rektor har rett til å være tilstede på styremøtene med talerett (ikke stemmerett). Uttalelsene kan forlanges protokollert. På St. Paul skole er representanter fra foreldre, ansatte og menighet med i selve skolestyret, med stemmerett.

Følgelig har eier, dvs. Biskopen, myndighet overensstemmende med hans ansvar for skolen, kirkelig og økonomisk. Samtidig kan alle berørte instanser delaktiggjøres i skolens styre og stell og få medansvar for dens ve og vel.

Sammendrag og sluttbemerkning
Vi har sett at det fra begynnelsen av den siste menneskealder er blitt en øket positiv forståelse av, og gunstig innstilling til privat- og dissenterskolene, med lovfestet statlig økonomisk støtte som følge.

Parallelt fikk vi en utvikling in-ternt på skolen med økende samarbeide mellom skole og de tilknyttede instanser, et samarbeid som medvirket til å styrke skolen.

Kombinasjonen av disse faktorer synes da å ha medført gunstige resultater for St. Paul skole og har vært med på å bringe den dit den er kommet i dag.

Med det nye skole- og menig-hetsbygget står vi på trappene til en ny tidsepoke for skolen, som vil by på store og givende utfordringer.

Vi opplever forholdet til samfunnet og myndigheter som meget godt. Samarbeids- og innsatsviljen innad er utmerket. Mulighetene fremover skulle da være lovende.

 

Som en kuriositet vil vi gjengi en beskrivelse fra 1964 av det som kanskje har vært det viktigste samarbeidende organ for St. Paul skole:

St. Paul skoles VEL-forening

«St Paul skoles venner» ble stiftet januar 1957. Medlemstallet var ved starten ca. 25, men har steget jevnt og sikkert, slik at vi i dag teller ca. 30 aktive og ca. 40 passive medlemmer. Medlemskontingenten er satt til kr. 5,- pr. år, eller mer hvis man ønsker.

De aktive medlemmer arbeider på møtene med artikler som blir solgt ved juletider eller brukt til utlodningsgjenstander. Tefest med utlodning blir ar-rangert hvert annet år i krypten. Disse har innbrakt ca. kr. 3000,- til kr. 3500.- pr. gang. Vi har også utlodning på hvert medlemsmøte.

«St. Paul skoles venner» kunne allerede efter kort virksomhet skjenke skolen di-verse nye pulter, kateter, tavler, utstyr til gymnastikksalen, 2 elektriske symaskiner, radio, båndopptaker og et lite transportabelt orgel.

Efter noen års forløp var de største behov dekket, og på Sr. Ritas anmodning ble inntektene avsatt til dekning av fremtidige behov.

I 1963 kjøpte foreningen en del utstyr til kontor og lærerværelse på Florida med henblikk på at dette også kune benyttes på den nye skolen.

 

Av skolens gamle papirer kan vi også finne at skolestyret har eksistert i hvert fall siden begynnelsen av århundret. Her følger innholdet i en rapport som læreren har sendt til skolestyret:

Indberetningen for 1905-06

Indsendes til Skolestyret inden Slutten af September. Skolens navn: Den katholske St. Paulsmenighedsskole Skolens art: En privat gutte & pigeskole, ordnet som en høiere folkeskole. 1-aarige klasser: 7, klasser for begge kjøn: 7.

Antal gutter 18, piger 18. = Tilsammen 36 elever – har fuldendt skolen 3 gutter & 1 pige. – Antal lærere med akademisk dannelse 2 Antal lærerinder med lærerindeeksamen 2 Skolens udgifter osv: – ubetydelige, lig = 0.

Indsendt (dato 11-IX-06)

 

Brev fra Mgr Snoeys
Av et brev som Mgr. Snoeys skrev til elevenes foreldre i 1928, kan vi tenke oss til noe av Skolerådets oppgaver:

Ved det siste møte av Skoleraadet for St. Paulsmenighetsskolen kom igjen det viktige spørsmaal paa tale, hvorledes vi skal kunne bestride de store utgifter som deforandrede skoleforhold kræver. Før utgjorde utgiftene paa skolens budget knapt kr. 100 – et hundrede kroner. Nu, efterat vi ha opfyldt forældrenes ønske og er gaat til nybygning av et tidsmæssig skolelokale, og dertil har ansatt en norskfødt lærerinne i de norske fag, er utgiftene steget til circa kr. 2000 – to tusind kroner pr. aar. – Naar vi mente aa kunne gaa med paa disse store utgifter, saa var dette selvfølgelig i den forvis-ning om at en tidsmæssig skole var av den allerstørste viktighet for menighetens fremtid, – men samtidig med det sikre haap, at vi vilde faa den fornødne støtte fra menighetens medlemmer, navnlig fra dem som hadde barn paa skolen. Noen støtte fra kom-munen, som vi først hadde tenkt paa aa søke, kan det under nuværende financielle forhold vel neppe bli tale om.

Vi er derfor nødt til aa forsøke aa hjælpe oss selv. Jeg tillater mig derfor aa henstille til forældrene og andre som vil støtte denne for vaar menighet saa viktige sak, aa meddele oss, paa hvilken maate og i hvor Stor utstrækning de vil bidrage til dækning av skolens aarlige utgifter. Dette kan eventuelt ske i form av et fast aarlig bidrag til skolen eller ogsaa ved maanedlige skolepenger f.e. kr. 5.00 som minimumsbidrag.

Jeg vil ikke undlate aa understreke at denne vaar anmodning ikke bør betraktes som et krav, men som en bøn, og at det selvfølgelig ikke skal gjøres forskjell paa barna enten forældrene gir oss financiel støtte eller ei.

Jeg haaper imidlertid at det vil finnes dem som vil yde sin hjælp, da jeg ellers er bange for at biskoppen ikke vil godtkjende skolebudgettet for inneværende aar. Og det vilde sikkerlig være beklagelig for alle parter, om vi av financielle hensyn skulde bli nødt til paanytt aa sænke skolens nivaa, efterat vi er kommet saa langt som vi nu er.

Imøteseende Deres velvillige svar tegner jeg paa skoleraadets og menighetens vegne

H. Snoeys (sign), Sogneprest