Kjære ALLE, elever, kolleger, Sr. Mary, ordfører, fylkesrepresentanter, Den norske kirke og biskop Bernt
Katolske skoler er av verdens eldste og største skolesystemer, med over 44 millioner elever fordelt på rundt 220.000 skoler. I Norge har det vært katolske skoler i virke siden 1857.
På 80-tallet var jeg i middag hos daværende sokneprest Bernt. Vi snakket om behovet for ny skolebygning for grunnskolen, utvidelse til gymnas, hybelhus for elever fra andre steder i landet. Gradvis har dette gått i oppfyllelse, nybygg i 1991 og 1998, gradvis har kirken klart å forlenge sin arm til elever og foreldre på et høyere skoletrinn – nå videregående skole.
Der det er en katolsk kirke, er målet at det også skal være en katolsk skoleutdanning.
St. Paul skole ble startet som noe av det første den katolske menigheten i Bergen kom i gang med etter at menigheten ble grunnlagt i årsskiftet 1857-58.
At skolen er eldre en selve kirkebygget, sier mye om hvor viktig det var for menigheten å ha egen skole. St. Paul kirke ble først ferdig og innviet i 1876.
Vi vet lite om skolens tidligste år bortsett fra at den er omtalt i noen brev. Først fra ca. 1890 har vi protokoller og andre offisielle skoledokumenter. Fra da av hører vi om en typisk menighetsskole. De fleste elevene var katolikker, og de fleste katolske barn gikk på St. Paul. Det er en liten skole som tjener en liten menighet. De fleste familiene lever i trange materielle kår:
Mange er innvandrere, italienske gipsarbeidere, tyske mekanikere, polske musikere og sjøfolk som hadde hentet en kone i utlandet. Ikke et ukjent fenomen i vår tid heller. I protokollene kan vi lese om tilpasningsproblemer, og det er smått med status. St. Paul skole er en skole for de små i samfunnet, og det er ikke bare idyll. Ved århundreskiftet var den typiske fraværsgrunn mangel på sko, eller at skoene var til skomakeren
Skolens lærere var St. Franciskussøstre (nonner), men også presten hadde noen timer. Det forble en liten skole i prestegården ved kirken, med gymnastikksal i Krypten.
Etter hvert trengte skolen nye lokaler og det var planer om å bygge ved siden av prestegården. Men slik ble det ikke.
Søstrene drev den gang Florida sykehus, et stort og moderne sykehus som både var søstrenes største virksomhet og Den Katolske kirkes ansikt utad i byen.
Under krigen var sykehuset overtatt av tyskerne som bygde en militærbrakke på eiendommen. I 1963 ble denne brakken ledig, og skolen skulle være der midlertidig mens det ble bygd ny skole ved kirken, planla man. Tiden på Florida ble 28 år, og skolen utviklet seg.
Det var mer plass i brakken enn det hadde vært i prestegården, og i løpet av få år var skolen fulldelt folkeskole.
Skolen vokste. Et av de viktigste årene for St. Paul skole var 1970. Da ble privatskoleloven innført, og etter over hundre års virke, fikk skolen offentlig tilskudd til driften.
For de fleste av de katolske skolene i Norge var dette for sent. Det var skole i de fleste katolske menigheter i landet, men de ble stengt etter hvert – særlig av økonomiske årsaker. På det meste var det ca. 20 katolske skoler i Norge. Av disse var det bare St. Franciskus i Arendal, St. Sunniva i Oslo og St. Paul i Bergen som overlevde til 1970.
Da privatskoleloven ble innført, kunne vi også følge opp den nye skoleloven fra 1969. Fra å være 7-årig folkeskole ble vi en 9-årig grunnskole med barnetrinn og ungdomstrinn – og skolen vokste til ca. 225 elever. St. Paul ble en av byens første og største førskoler. På denne tiden trodde vi det skulle bli mulig å bli på Florida. Vi bygde et nybygg med gymnastikksal og noen klasserom og vurderte oppussing av brakken og andre løsninger på Florida på 1970-tallet.
Skolen var blitt større, og flere lærere måtte ansettes. Rekruttering av søstre til læreroppgaven avtok betydelig, – men de offentlige tilskuddene gjorde at sivile lærere kunne tilsettes – slik som Gjermund Høgh og Kari Skogheim.
Sr. Angeline Menting ble den siste skolesøsteren som var lærer på St. Paul skole. Hun sluttet i 1980. Det var St. Franciskussøstrene som hadde tatt ansvar både for å skaffe lærere og det meste av utgiftene helt fra 1901.
Våre planer på Florida måtte oppgis da det ble klart at skolen kom i veien for veiutbygging, og vi måtte finne andre løsninger. Flere muligheter ble vurdert – både å overta eksisterende skoler i byen, flytte ut av sentrum og å bygge om bygninger i sentrum. Vi fant at den lykkeligste løsningen var å flytte tilbake til gamle tomter – tomten ved siden av den kirke som har gitt skolen sitt navn
I 1991 flyttet grunnskolen tilbake til Christies gate, tett ved kirken. I 1998 fikk vi enda et bygg, grunnet 6-årsreformen. Prosjektleder var rektor Gjermund Høgh.
Når vi i dag kan åpne katolsk gymnas på Florida, er det som om nok en omgang i utviklingsspiralen er gjennomført. Vår katolske skolegjerning vokser til stadig nye mål og nye utfordringer – på trygg grunn og forankret til godt over 150 års historie. Takk til søstrene søm ønsker at bygget skal gå til skoleformål!
Å drive skole og undervisning har noe grunnleggende i seg, noe evigvarende som en finner i alle skolereformer, og kanskje vi hos oss har litt andre grunnsteiner/gjøremål enn andre skoler. Jada, vi skal være en kunnskapsskole, gi sosial kompetanse, verdier, men også tilrettelegge for religiøs utvikling og liv.
Det katolsk religiøse er viktig, det er derfor vi er her. Noe av dette har vi erfart i messen i dag, – det er vårt formål og intensjon, skole på evangeliets grunn, rotasjonselementet er evangeliet og Kristus – og noen av våre ritualer på skolen, kirketilhørighet, egenart forbinder oss med visse dybdestrukturer i vårt liv.
Ritualene, messene peker på en retning, bidrar til å binde oss til et felleskap. Viktige verdier finner en form og et uttrykk som også skaper trygghet, dannelse og glede forhåpentligvis, og viser oss en mening bortenfor ordene.
Heldige ER vi som kan og har en Kirke og et kapell i vår midte på St. Paul skoler.
Heldig er jeg som får være rektor ved grunnskolen og gymnaset.
En takk til Oslo katolske bispedømme og biskopen sin holdning og engasjement for gymnas. En hjertelig hylles til skoleråd og prosjektleder og din komite Gjermund Høgh, for oppbygging av gymnaset. Uten deg, neppe gymnas nå.
Men DU og vi alle trenger et oppegående, entusiastisk, dyktig og engasjert personale – som liker pedagogikk og vet hva det er…..
Å begeistre en elev betyr å beånde. Å undervise er å tilføre et emne en slags ånd. Det hjelper ikke å kunne alt om et fag eller tema, hvis ikke elevene merker et engasjement. Kunnskap må filtreres gjennom et temperament hvis den skal kunne berøre andre.
All læring skaper en motstand i oss, stor eller liten. Det viktigste middel til å bryte ned motstanden, er interessen. Lærestoffet må tenne oss på en eller annen måte. Den korteste og sanneste av alle pedagogiske regler ble gitt av salige Augustin, da han for 1600 år siden sa:
«Ingenting blir forstått, som ikke først er elsket.»
Arne Garborg formulerte det en gang:
«Det hjelper korkje med timeplanar eller instruksar eller nokon ting; det som gjer skulen til det han er, er læraren.»
La oss håpe den kultur og det lærerengasjement som finnes i grunnskolen, videreføres på gymnaset. Flotte kollegaer fra St. Paul skole som vil savnes i grunnskolen og nye flotte kollegaer er ansatt . Det er nå intensjonen å videreføre og utvikle den gode skolekultur vi har.
Vi presenterer
Vi lever
Vi gir … forhåpentligvis
MEN, vi skal vise og ha:
ROM FOR TANKEN, refleksjonen
Og våre elever må få anledning til å utfolde sin sanneste menneskelighet som Guds elskede. Rotasjonselementet er evangeliet.
Det er altså et liv og en fremtid i dette arbeid.
Gratulerer med Dagen alle sammen!