Fra Informasjonsheftet som ble utgitt i forbindelse med skolens nybygg i 1990.
I Norge, som i de fleste andre land, bygger oppdragelse og undervisning tradisjonelt på samvirke mellom de tre grunnleggende institusjoner: familien, menigheten og skolen. Det var derfor ganske naturlig at åpning av en menighetsskole var noe av det første som måtte skje da de katolske menigheter ble etablert i Norge fra midten av det forrige århundre. Nå er familiemønsteret i hurtigutvikling og kirken har mistet meget av dens selvfølgelige posisjon i formingen av samfunnet og de unges utvikling.
For noen vil det derfor kunne virke som noe av «kjerringen mot strømmen» når vi i dag satser på en katolsk menighetsskole. Det er imidlertid ikke nostalgiske tanker som er årsaken til at St. Paul skole fortsatt drives. Vi er tvert imot overbevist om at en skole som vår kanskje nettopp nå gir et nødvendig tilbud til mange unge og familier, og at vi er et viktig supplement til de øvrige skoler.
Det annet Vatikankonsil har understreket Den katolske kirkes tjenende oppgave. Kirken angår alle: troende og ikke-troende, kristne og ikke-kristne, katolikker og ikke-katolikker. Den har sin oppgave vendt mot alle mennesker og har ansvar såvel overfor det jordiske samfunn som dens egentlige oppgave: – å tjene alle ved å føre dem til Gud. Kirken søker ikke jordisk ære, men skal etterfølge sin Herre, Kristus, hvis rike ikke er av denne verden. I denne sammenhengen er det den katolske skole skal finne sin plass.
Alle er vel enige i skolens kunnskapsformidlende oppgave. Dette er avgjørende for om skolen skal kunne kalles god for sine elever. Skolen skal gi en undervisning i de ulike fag, den skal være så god som mulig og svare til de behov det moderne liv stiller.
Men skolen skal ikke bare formidle viden – hvor viktig denne oppgave enn er – den må også formidle visdom. Skolen har en oppdragende oppgave. Den skal ikke utklekke fagidioter, men mennesker; høflige, sosialt innstilte, flittige og ansvarsbevisste mennesker. Denne oppdragelse skjer kanskje ikke så meget gjennom direkte påvirkning som gjennom hele skolens åndelige atmosfære – gjennom dens miljø.
For vår skole skal denne dobbelte oppgave, den kunnskapsformidlende og oppdragende, skje på katolsk grunnlag. Hva vil det si? At de som har hørt om vår skole forbinder den med «katolsk» er ikke tilstrekkelig grunnlag for å si at St. Paul skole er en katolsk skole. Selv om antallet katolikker på skolen er stigende, er det kun en god halvpart som er katolikker. Det er klart at skolen gjør det som er mulig for å oppdra de katolske elever til aktivt liv i Kirken. Likevel er det hverken mål eller et ønske at alle elever eller ansatte skulle være katolske. At skolen er katolsk, må altså bety noe annet.
Det betyr for det første at de katolske prester og katolske legfolk som er knyttet til skolen ikke fornekter sin tro i sin undervisning. Selv om det de lærer fra seg er objektivt, vil deres personlighet skinne gjennom og påvirke. Den er med på å skape en atmosfære og et miljø, som selv om det oftest ikke oppfattes som bevisst katolsk, nok vil ha sin virkning.
Men ut over denne mer personlige og indirekte påvirkning, finnes der noen grunnverdier som er typiske for den katolske tro. I vår tid vil det være riktig å understreke at Kirken er teosentrisk orientert. Det vil si at vi ikke tror at summen av alle de ting som finnes i verden er det hele. Vi er overbevist om at der finnes noe utover denne verden, men ikke skilt fra den, et høyeste vesen – Gud.
Jesus fra Nasaret er ikke en tilfeldig person blant historiens religionsstiftere. Han er den etterlengtede Messias, Kristus, Guds Sønn, som vår oppdragelse skal rette seg mot.
Kirken er overbevist om at alle mennesker er skapt i Guds bilde – vårt mål er ikke begrenset av denne verdens muligheter. Vårt mål er å utfolde oss i kjærlighet til medmennesker og å søke fullendelse i Gud. I dette ligger en uoppgivelig respekt – ja kjærlighet – til hver enkelt person.
Den målsetting som et slikt grunnlag forplikter skolen til, gir forestillinger om et ideal vi kun kan rette oss mot. Det står da heller ikke å nekte at utfordringen i blant er større enn hva vi kan leve opp til. I den utstrekning vi lykkes, hviler dette på Kirkens forbønn og Herrens velsignelse. På den annen side er dette et grunnlag vi holder urokkelig fast på og den som ikke kan akseptere dette bør finne et annet alternativ enn en katolsk skole. St. Paul skole har en oppgave som faller sammen med menighetens og Kirkens oppgave for øvrig – å spre evangeliet med sikte på et godt og rettferdig liv for alle og håpet om en oppstandelse i et nytt liv med Kristus.
Ut fra vårt grunnlag, søker vi å utnytte de muligheter vi har til å gi et best mulig tilbud til våre elever. Av disse muligheter er samarbeidet i menigheten grunnleggende. Tydeligst kan dette vise seg i våre ukentlige skolemesser (gudstjenester) og samlinger i St. Pauls kirke i forbindelse med skolestart, avslutninger og høytidene. Det viser seg også i menighetens øvrige liturgi, i katekese, ungdomsarbeid og annet menighetsliv. En katolsk menighetsskole fungerer først etter sine forutsetninger når den er en del av menighetens arbeid.
Den katolske kirke i Norge er særmerket ved at mange av dens medlemmer har en utenlandsk bakgrunn. Dette er ikke nytt de siste tyve årene, men har preget menigheten, og derved også skolen, siden forrige århundre. Fremmedspråklige elever er, og har alltid vært, en naturlig del av vår skole. Dette har medført at mange, på godt og vondt, kan ha oppfattet oss noe eksotiske og fremmedartede. Hvordan det enn er, har det medført at St. Paul skole har vært avgjørende for mange innvandreres integrasjon i Norge.
En skole som vår er en valgt skole og må i særlig grad beflitte seg på å gi et tilbud som hele tiden er tidsmessig og som foreldre og elever er tilfreds med. I høy grad gjelder dette hvordan skolen forbereder til deltagelse i et samfunn som på mange områder kan synes å være stadig hårdere og som krever at vi kan møte konkurranse. Det gjelder også gjennomføringen av den enkelte skoledag.
Vi har med tilfredshet kunnet registrere at våre elever jevnt over har kunnet vise gode resultater, både ved avgangskarakterer og senere innsats på skoler og i arbeidsliv. Det er en forpliktelse for skolen og den enkelte lærer å utnytte de pedagogiske , faglige og personlige muligheter til å gi elevene en så rik undervisning som mulig og et godt utgangspunkt når tiden ved St. Paul skole avsluttes.
Skolen har gode forutsetninger i et faglig velskolert personale og det er viktig at deres kunnskaper kan ajourføres og utnyttes. Hittil har undervisningen vært hemmet av små klasserom, utilstrekkelige spesialrom og lav bygningsmessig standard. Det nye skole- og menighets-senteret gir oss et langt bedre utgangspunkt, men vil også kreve at vi er oppmerksomme på at bygget skal benyttes også når den vanlige undervisning er avsluttet.
Samfunnet stiller skoleverket overfor stadig større krav og utfordringer om at skolen skal overta større omsorg for barna. Når vi understreker foreldrenes hovedansvar for sine barns oppdragelse, må vi godta deres rett til å ha forventninger til skolen og til å søke å realisere de tilbud som samsvarer med deres ønsker. Minst i samme utstrekning som i offentlige skoler, må vi derfor gå inn i diskusjonen om skolestart for 6-åringer og mulighet for opphold på skolen som mer står i forhold til foreldrenes arbeidssituasjon (heldagsskolen).
Det har også stadig vært ytret ønske om å etablere et videregående skoletilbud i menigheten. Også dette må være et felt som kan bli gjenstand for større oppmerksomhet når vi er kommet over kneiken med å komme inn i tidsmessige lokaler.