Nulltoleranse mot mobbing
– visjon, mål og forebygging

Klassemiljø

Det beste forebyggende tiltak er at det bygges opp gode klassemiljø med klar og tydelig voksenledelse. Hver elev skal ha følelsen av å bety noe gjennom utforming av eget klassemiljø. Alle elever må læres opp til å være sitt ansvar bevisst og varsle om mobbing eller ved observasjon av konkrete mobbesituasjoner.

Klassene skal ha:

• Klassemøter med mobbing på dagsorden (holdninger og forståelse er viktig!)
• Antimobbing-plakat hengende i miljøet
• Loggskriving jevnlig
• Spørreundersøkelser etter fast skjema (minst én gang pr. år)
• Individuelle elevsamtaler (i tillegg til løpende kontakt med eleven)

«Det er mitt valg»

5., 6. og 7. klasse gjennomfører et program (LionsQuest) som trener sosial kompetanse, bygger klassemiljø og skaper holdning mot mobbing.

Elevrådet

Mobbing er på dagsorden ved skolestart. Elevrådet blir mobilisert til kontinuerlig arbeid for et godt skolemiljø og for å forhindre mobbing.

Vi drøfter også hvordan elevrådet kan bidra til å skape trygghet i friminutt og skolevei.

Fadderordninger

5. klasse oppnevnes som faddere for 1. klasse hvert år. En tilsvarende ordning opprettes mellom 10. og 8. klasse.

Rutiner i voksenmiljøet

Alle voksne i skolemiljøet må markere klar avstandstaking fra mobbing og motarbeide negativ adferd. Det skal gripes inn mot ”lekeslossing”, ”tulling” og annen upassende adferd.

Inspeksjonsplanen skal følges opp, også for vikarer.

Hvert team skal ha mobbing på dagsorden minst annenhver måned eller ved behov, helst med en representant fra ledelsen tilstede (helsesøster i 3. klasse).

Hjem – skole

Vi holder foreldresamtaler/utviklingssamtaler to ganger i året. Skjema sendes hjem i forkant av utviklingssamtalen hvor trivsel er eget punkt.

Klassemiljøtiltak i regi av klassekontakter/foresatte er vesentlig i det forebyggende arbeidet. Klassekontakter får litteratur og tips ved skolestart.

All mistanke om mobbing skal tas på alvor.

Informasjonsutveksling

Elever, foresatte og ansatte ved skolen skal i første omgang melde all mistanke om mobbing til klassestyrer/leder for SFO. Foreldre og rektor skal ha melding så snart det foreligger mistanke.

Adferden taes opp på klasseplan og i lærerteam på trinnet. Dersom den aktuelle situasjonen er av en slik karakter at klassestyrer ikke ser seg i stand til å ta seg av saken videre, meldes den til skolens sosialpedagogiske team.

Det skal følge en kort rapport om situasjonen.

Det sosialpedagosiske teamet består av:

• Rektor
• Inspektør
• Sosiallærer
• Helsesøster

Andre ansatte/instanser kan delta i enkeltsaker.

Strukturerte samtaler

Strukturerte samtaler gjennomføres av det sosialpedagogiske teamet eller deler av teamet, eventuelt klassestyrer. Her er mange modeller vi kan være tjent med. Prinsippene for samtalene vil imidlertid være de samme.

Samtalene struktureres slik:

• samtale med offeret
• samtale med plagerne hver for seg
• samtale med plagerne samlet

Man fortsetter så med oppfølgingssamtaler med hver av partene. Avslutningsvis kan partene samles.

Reaksjoner

Dersom man ikke lykkes å løse problemet, og mobbingen fortsetter, må det gis reaksjoner overfor plagerne. Her vil det være ulike tiltak som må vurderes i hver enkelt sak.

Eksempler på reaksjoner er:

• skolen kontakter foreldrene til plageren/plagerne
• plageren får møte offerets foreldre sammen med lærere
• møte mellom plager, egne og offerets foreldre og læreren
• plageren må gå med lærer i friminuttene
• plageren må være på tilvist plass i friminuttene
• plageren utelukkes fra aktiviteter i skolens regi

Dersom det i denne prosessen viser seg at det er større psykiske problemstillinger inne i bildet, vil vi i samsvar med foreldre henvise elevene videre til helsevesen eller andre instanser (PPT, Politi).

Vi skal i hele prosessen fokusere på sosial kompetanse og vinkle tiltak ut fra at ”mobberen” skal komme til forståelse av sin egen adferd.